Fotballnettverket - Fotballnyheter | Alltid der ballen ruller er stedet for deg som vil ha hele historien om norske og internasjonale fotballprofiler. Har du fulgt med på Premier League på 90-tallet, Eliteserien på 80- og 90-tallet eller dagens trenerkabaler i Norge, har du garantert hørt navnet Lars Bohinen.
På denne siden samler vi alt du trenger for å forstå hvem Bohinen var som midtbanemaestro, og hvem han er i dag som trener, leder og fotballfaglig stemme. Vi tar deg med fra oppveksten i Vadsø via cupfinaler på Ullevaal og storscoringer i Premier League, til taktikktavlen på moderne treningsfelt.
- Biografi og nøkkelfakta - raske svar for deg som vil ha oversikten.
- Detaljerte tilbakeblikk på tidlige år, klubbkarriere og landslagsøyeblikk.
- Dypdykk i spillestil, trenerfilosofi og statistikk som setter tall på legendestatusen.
- Sitater, minner og arven etter en av 90-tallets mest elegante norske midtbanespillere.
Dersom du kom hit for å friske opp minnene om langskuddet mot England på Wembley, finne ut hvorfor Nottingham Forest-fans fortsatt synger navnet hans, eller lære hvordan han bygger lag som trener - da har du landet på rett sted.
Bla videre, og la oss guide deg gjennom Lars Bohinens fotballiv - kapittel for kapittel.
Hvem er Lars Bohinen? Biografi og nøkkelfakta
Lars Roar Bohinen (f. 8. september 1969 i Vadsø) er en norsk tidligere midtbanespiller som la igjen tydelige fotavtrykk både i Tippeligaen og Premier League. Etter spillerkarrieren har han gått gradene som trener i Eliteserien og OBOS-ligaen, og pr. 2023 er han mest synlig som fotballekspert i TV 2.
Navnet er uløselig knyttet til en generasjon som løftet norsk landslagsfotball på 1990-tallet, samtidig som han begeistret publikum i England med elegant teknikk og presise langpasninger. Dribleraidet og lobbscoringen for Nottingham Forest mot Tottenham, samt det knallharde langskuddet mot Nederland i VM-kvaliken 1993, står fortsatt som signaturøyeblikk.
Bohinen startet i moderklubben Bærum før han fikk eliteseriedebut for Vålerenga som tenåring. Gjennombruddet førte ham til Lillestrøm og deretter til Young Boys i Sveits. I 1993 begynte Premier League-eventyret, først i Nottingham Forest, så Blackburn Rovers og Derby County. En kort retur til Vålerenga og et avsluttende opphold i Lyn rundet av 350+ klubbkamper og nær 50 mål fra sentral midtbane. Deretter fulgte trenerjobber i Asker (assistent), Sandefjord, Aalesund, Sarpsborg 08 og Stabæk, ofte med ballbesittende 4-3-3 og tydelig vekt på ung spillerutvikling.
På landslaget fikk han 49 A-kamper og noterte 10 mål. Han var med i Norges VM-tropp i 1994 og bidro i både EM- og VM-kvalifiseringer under Egil «Drillo» Olsen. Rolig med ball, stor arbeidsradius og lederevner gjorde ham til en naturlig dirigent på midten.
I dag fremheves han som en fotballpersonlighet med skarpt blikk for detaljer, både fra trenerbenken og analysestudio. Enten som spiller, trener eller kommentator har han alltid vært opptatt av tempokontroll, presisjon og profesjonalitet - kjennetegn som gjør at navnet fortsatt resonerer sterkt i norsk fotball.
- Rolle: Sentral/indreløper som spiller; hovedtrener og TV-ekspert etter karrieren.
- Kjente klubber: Vålerenga, Lillestrøm, Young Boys, Nottingham Forest, Blackburn Rovers, Derby County.
- Landslag: 49 A-kamper, 10 mål; VM-deltaker 1994.
- Trenerposter: Sandefjord, Aalesund, Sarpsborg 08, Stabæk (opprykk 2022).
- Signaturprestasjoner: Lobbmål mot Spurs 1995, langskudd mot Nederland 1993, dirigentrolle i Forests opprykk til Premier League.
Lars Bohinens tidlige år og vei inn i toppfotballen
Få norske spillere har hatt en mer fargerik startbane enn Lars Bohinen. Han kom til verden 8. september 1969 i Vadsø, men familien flyttet raskt sørover til Bærum der fotballen ble en naturlig lekeplass. Faren, som var lidenskapelig interessert i sporten, bygget små mål i hagen, og allerede som seks-åring brukte Bohinen timevis på å terpe pasninger mot garasjeveggen. I tillegg til fotballen prøvde han seg på både basketball og friidrett, noe som ga ham spenst, koordinasjon og et balansert bevegelsesmønster han senere ble kjent for.
Moderklubben var Bærum SK. Her fikk Lars Bohinen sin første organiserte trening, og det var nettopp i den gule og svarte drakten han debuterte i seniorfotballen i 1986, bare 17 år gammel. Han ble raskt lagt merke til for et sjeldent overblikk og en elegant førsteberøring som gjorde det mulig å diktere tempoet fra midtbanen. I debutsesongen sto unggutten med 18 kamper og fire mål i 2. divisjon - tall som lokket større klubber til Nadderud.
Det naturlige steget videre ble FK Lyn, hvor han signerte før 1987-sesongen. Under trener Andreas Morisbak ble Bohinen omskolert fra hengende spiss til indreløper i en klassisk 4-3-3. Rollen passet som hånd i hanske: frihet til å vandre mellom leddene, men også tydelig ansvar for å sette opp kantspillerne Lyn var berømmet for. Allerede i serieåpningen mot Start leverte han to målgivende pasninger og fikk avisoverskriften «Bærums Mozart». Før sesongen var omme sto han oppført med 24 obligatoriske kamper og fem scoringer - solide tall for en tenåring i øverste divisjon.
Gjennombruddet kom likevel for fullt i 1989 etter overgangen til Viking FK. Klubben hadde akkurat mistet midtbane-motoren Sverre Høyem og lette etter en kreativ erstatter. Trener Benny Lennartsson så potensialet i den unge playmakeren og ga ham en sentral rolle i et lag som kombinerte aggressivt press med hurtige overganger. Bohinen kvitterte med sju mål og åtte assist på 26 seriekamper - statistikk som ble toppet av et langskudd fra 30 meter mot Rosenborg, kåret til «Årets mål» på NRKs Tippekamper. Sesongen endte med seriegull, og sportsjournalistene begynte for alvor å omtale Lars Bohinen som en av landets mest komplette midtbanespillere.
Arbeidskapasiteten var et annet kjennetegn. Teammate Erik Mykland har i ettertid fortalt at Bohinen var «den første på treningsfeltet og den siste som gikk», ofte med en sekk tennisballer for å perfeksjonere langpasningen med begge bein. Slik allsidighet gjorde ham attraktiv også utenfor landets grenser. Speidere fra både italiensk og engelsk toppfotball dukket opp på tribunen da Viking slo KAA Gent 3-1 i UEFA-cupen høsten 1991, en kamp der Bohinen noterte seg for både mål og assist.
Det var ikke bare statistikken som imponerte, men også måten han håndterte rampelyset på. Mediene trakk frem hans rolige væremåte og evne til å forklare taktiske detaljer som om han allerede var trener. Kommentarer som «den norsk-ukrainske strategen» (en referanse til farens røtter) ble vanlige innslag i spaltene til Aftenposten og Dagbladet.
Summen av prestasjoner i Bærum, Lyn og Viking la fundamentet for et utenlandseventyr som skulle ta ham til både Sveits og Premier League. Men det var nettopp de formende årene på Nadderud og i Stavanger som skapte signaturtrekkene: presise tverspasninger, tørre skudd fra distanse og en utrettelig vilje til å diktere tempoet. Før han fylte 22 år rakk Lars Bohinen å spille over 80 kamper i norsk toppfotball, levere mer enn 20 målpoeng og skaffe seg et rykte som tekniker, strateg og arbeidshest i ett.
Denne solide plattformen gjorde overgangen til internasjonal fotball nærmest sømløs senere i karrieren - og ga unge midtbanespillere i Norge en ny målestokk for hva som kreves for å slå gjennom både hjemme og ute.
Klubbkarrieren til Lars Bohinen: Norge til Premier League
I Vadsø-oppveksten ble Lars Bohinen tidlig lagt merke til for en silkemyk høyrefot og et presist overblikk. Etter ungdomsår i Bærum SK signerte han sin første A-lagskontrakt med Lyn i 1986. I debutsesongen (12 kamper/2 mål) spilte han mest som offensiv indreløper, men imponerte med ro i pasningsspillet. Vålerenga hentet ham året etter for å fylle tomrommet etter Tom Sundby, og 1987-sesongen ga nødvendig Eliteserieerfaring - 21 kamper, 3 nettkjenninger og enorme læringsøkter under trener Leif Eriksen.
I 1988 vendte han tilbake til Lyn som nøkkelmann i klubbens satsing på hurtig kortpasningsfotball. Gjennom to sesonger ble det 46 seriekamper og 9 mål, inkludert det legendariske langskuddet mot Start som reddet plassen i siste runde 1989. Media omtalte ham nå som «den norske Hoddle», og landslagsdebuten var nært forestående.
Suksessen lokket sveitsiske BSC Young Boys til å betale rundt 3 millioner kroner i januar 1990. Overgangen ble omtalt som et modig steg ut, der han raskt etablerte seg som ballfordeler i Bern. 1990/91-sesongen leverte han 28 kamper, 5 mål og et par elegante frisparkassist i Europacupen mot Sevilla. Oppholdet ga viktig internasjonal skolering, men hjemlengsel og nytt farvel med landslagsvinduer gjorde ham disponibel for Lillestrøm SK, som la 1,5 million på bordet i 1992.
I Åråsen-tiden tok Lars Bohinen virkelig fyr: 1992 gav seriesølv, mens 1993 endte med bronse, 11 mål og kåringen til «Årets spiller» av VG. Under trener Even Pellerud fikk han frihet som dyp kreativ dirigent i 4-3-3, og samspillet med Tom Gulbrandsen og Mons Ivar Mjelde ble gull verdt. Publikum strømmet for å se hans utsøkte ytre-rist-pasninger som åpnet motstanderne uke etter uke.
Del 2: Drømmen om premier league
Brian Cloughs etterfølger Frank Clark trengte en playmaker til opprykksprosjektet, og i september 1993 signerte Lars Bohinen for rundt £450 000 - en sum som senere ble kalt sesongens kupp. I Championship-comebacket noterte han seg for 38 kamper og 4 mål, inkludert volleyperlen hjemme mot Reading som sendte Forest mot Premier League.
1994/95 ble et eventyr: som indreløper i Clarks 3-5-2 spilte han samtlige 42 serierunder, scoret 7 ganger og bød på 11 målgivende, mens Forest sensasjonelt endte som nummer tre. Ikonisk ble 25-meterskuddet på Anfield i april, kåret til «Goal of the Month» av BBC. Forholdet til City Ground-fansen var hjertelig; bannere med teksten «Bo-he-na, Bo-he-na» vaiet på Trent End.
Blackburn rovers (1995-1998)
Mesterklubben Blackburn utløste hans £700 000-klausul i juli 1995. Hensikten var å erstatte veteranen Mark Atkins og tilføre kontrollerende pasningsspill til et ellers kant- og spissdrevet lag. Sesongen startet strålende: Lars Bohinen styrte rytmen bak Alan Shearer, og mot Rosenborg i Champions League slapp han løs et frispark som dalte i krysset - et øyeblikk som fortsatt siteres i Rovers-miljøet.
Men skadeplager (strekk i lysken, vinter 1996) samt managerbytte fra Kenny Dalglish til Ray Harford rokket ved tilliten. Årene på Ewood Park ble likevel solide: 72 obligatoriske kamper, 10 scoringer og et høyt målsnitt fra distanse. Han mottok klubbens «Goal of the Season» i 1996/97 for et lobbskudd mot Tottenham.
Derby county (1998-2001)
Jim Smith søkte balltrygge spillere til ramsenes nye Pride Park-æra og betalte £1,2 million i januar 1998. Lars Bohinen gikk rett inn i en 4-4-2 som dødballansvarlig. Høydepunktet kom høsten 1999: 30-meterskanonen mot Manchester United sørget for 1-0-sensation og ble umiddelbart trykket på klubbskjerfene. 1998/99 avsluttet han med 29 ligakamper og 6 assist, men kronisk ankelbetennelse reduserte ham til innhopp siste halvåret 2000/01.
Senkarriere og hjemkomst (2001-2003)
For å få kamptrening gikk han på lån til Lyngby BK våren 2001 (11 kamper); økonomisk trøblete danskeklubben ga ham kapteinsbindet, og hans rutine hjalp ungdommene gjennom en vanskelig sesong. Etter kontraktslutt i England vendte han hjem til Vålerenga - nå som spillermentor - i 2003. Med 14 Tippeligaoppgjør, én praktfull frisparkmål mot Tromsø og opprykk til øvre halvdel avsluttet han sin aktive karriere der det hele virkelig startet.
Innflytelse og ikoniske øyeblikk
- Anfield-blikkfanget 1995 - et lynraskt kutt innover og et svale-skudd i krysset. Liverpool-pressen hyllet «en av de mest estetiske scoringene av en bortespiller».
- Champions League-frisparket mot Rosenborg - viktig for Blackburns første CL-poeng, og symbol på nordmannens evne til å levere på den største scenen.
- Pride Park-sjokket - 1999-målet mot United som ga Derby County legende-status blant hjemmefansen.
Gjennom alle klubbmiljøer leverte Lars Bohinen en klar identitet: rytmesetter, distanseskytter og lagspiller med lederskap. Hans signatur var evnen til å flytte ball og motstandere med minimal touch, noe som preget Forests friske opprykk, Blackburns kontinentale midtbanebalanse og Derbys beste Premier League-sesonger.
Landslaget: Lars Bohinen for Norge
Da Lars Bohinen trakk på seg den røde landslagsdrakten for første gang - 31. januar 1989 mot Kuwait i en treningskamp i Dubai - ante få at Norge sto foran et gyllent tiår. Midtbanespilleren fra Vadsø skulle vise seg å bli en sentral brikke i dette oppsvinget. I løpet av årene 1989-1998 bokførte han 49 A-landskamper og 10 mål, hovedsakelig under Egil «Drillo» Olsen, men også med Ingvar Stadheim som debuttrener og ett kort gjensyn under Nils Johan Semb.
I 4-4-2-rammen som preget Drillos Norge opererte Bohinen som indreløper og ballfordeler. Hans silkemyke førsteberøring, venstrefotede pasningspresisjon og evne til å holde hodet kaldt i romtrengsel gjorde ham til det kreative limet mellom det bitende høye presset og kontringsspillet. Samtidig var langskuddet et fryktet våpen: signaturperlen mot Polen i EM-kvaliken 1992, der han bøyd ballen i krysset fra 25 meter, er fortsatt fast inventar i høydepunktsmontasjer.
Veien til VM 1994 i USA illustrerer hvordan Bohinen ble brukt taktisk. I gruppespillet i kvalifiseringen scoret han mot både Nederland på Ullevaal og San Marino borte, og noterte nest sist-pasningen på Kjetil Rekdals vinnermål hjemme mot England. Under selve sluttspillet startet han åpningskampen mot Mexico, spilte 73 minutter som rolig temposetter sentralt og var nære å treffe nettmaskene med et volleyforsøk. Selv om Norge røk på målforskjell, fikk Bohinen ros hos internasjonal presse for sitt blikk og evne til å dempe kampen når resten av laget jaget ball.
EM-kvalifiseringen til 1996 ble et nytt høydepunkt. Lars Bohinen sto bak tre målpoeng på åtte kamper, inkludert en utsøkt gjennombruddspasning til Ole Gunnar Solskjær i seieren over Tsjekkia. Likevel glapp sluttspillplassen knepent i siste runde. I påfølgende VM-kvalik leverte han to scoringer, men skadeproblemer og konkurranse fra Mykland, Leonhardsen og Berg gjorde at Nottingham Forest-proffen til slutt ble vraket til den endelige troppen som tok turen til Frankrike i 1998.
Statistisk sett fordelte 49 opptredener seg slik: 8 i treningskamper, 35 i kvalifiseringer og 6 i mesterskapssluttspill/konfederasjonskamper. Med et målsnitt på 0,20 pr. kamp plasserer han seg blant de mer produktive norske midtbanespillerne på 1990-tallet. Han bar aldri kapteinsbindet fast, men vikarierte mot Aserbajdsjan i 1997 - et tegn på den tilliten både trenerapparat og lagkamerater la til hans lederegenskaper.
I pressen ble Bohinen ofte omtalt som «hjernen» bak Drillos ellers direkte spillestil, og Egil Olsen selv poengterte at «uten Lars hadde vi hatt færre oppspillspunkter langs bakken». Sammen med Erik Mykland og Øyvind Leonhardsen dannet han et balansert triangel som ga Norge den berømte blandingen av fysikk og finesse.
Etterordet er enkelt: når supportere mimrer om 90-tallets landslagsbragder, dukker navnet Lars Bohinen alltid opp i samtalen om pasningsfot, lange løp tilbake i ledd og uvurderlige mål i avgjørende kvalikkamper. Hans bidrag har sementert ham som en av epokens mest komplette norske midtbanespillere - et minne som fortsatt klinger i norsk fotballhistorie.
Trenerkarrieren til Lars Bohinen: filosofi, klubber og resultater
Fra banen til benken - hele veien har Lars Bohinen vært tro mot idealet om modig, ballbesittende fotball. Som trener har han beveget seg fra den semiprofesjonelle hverdagen i 2. divisjon til presset i Eliteserien, og underveis har han gitt tydelige avtrykk både på resultattavlen og i utviklingen av unge norske spillere.
Treneroversikt
- Asker (2012 - 2013) - 2. divisjon, hovedtrener
- Sandefjord Fotball (2014 - 2017) - OBOS-ligaen & Eliteserien, hovedtrener
- Aalesunds FK (2018 - 2020) - OBOS-ligaen & Eliteserien, hovedtrener
- Sarpsborg 08 (jan.-nov. 2021) - Eliteserien, hovedtrener
- Stabæk Fotball (aug. 2022 - d.d.) - OBOS-ligaen & Eliteserien, hovedtrener
1. Asker - De første skrittene som sjef
Da Lars Bohinen tok over Asker før 2012-sesongen, var klubben nylig rykket ned til 2. divisjon. Han implementerte straks en ambisiøs 4-3-3 med aggressivt høyt press og kort pasningsspill. Spillergruppen besto av lokale unggutter, og treneren brukte store deler av budsjettet på ekstra analyseverktøy og fysisk oppfølging. Resultatet ble:
- 2. plass i avdelingen i 2012 (2,12 poeng i snitt)
- 3. plass i 2013 - uten opprykk, men med ligaens nestbeste offensiv (66 mål)
Etableringen av en klar spillestil og utviklingskultur gjorde Bohinen attraktiv for større oppdrag.
2. Sandefjord - “possession eller dø”
I Sandefjord fikk han for første gang fulltidsressurser i OBOS-ligaen. Klubben ønsket identitet og publikumsvekst etter flere mellomår, og ansettelsen av Lars Bohinen var et tydelig signal. Han beholdt 4-3-3, men la om presset til å variere mellom midt- og høyblokk.
Nøkkeltall:
- 2014: Seriemester og opprykk (69 p - rekord for klubben)
- 2015: Nedrykk fra Eliteserien (15. plass). Kritikk for naivitet defensivt, men klubben sto ved filosofien.
- 2016: Nytt opprykk etter playoff, med ligaledelse i både ballinnehav (57 %) og sjanser skapt.
- 2017: 13. plass i Eliteserien, før partene skilte lag i oktober.
Han løftet talenter som André Sødlund og Håvard Storbæk, og bemerket i et intervju med lokalpressen: «Vi taper heller 4-3 enn å dø sakte med 0-1. Publikum skal føle at Sandefjord prøver å styre sin egen skjebne.» Kritikken av formasjonens sårbarhet mot kontringer ble hans første offentlige lærepenge: justere risikonivå mot toppmotstandere.
3. Aalesund - Rekordjakt og rasende kontringer
Aalesund ønsket rask retur til øverste nivå etter nedrykket i 2017. Kontrakten til Lars Bohinen ble presentert som «prosjektet som skal modernisere AaFK». Han la om til 3-4-3 i ballbesittelse som glir til 5-2-3 defensivt - et hybrid som kombinerte hans pasningsideal med et sikrere restforsvar.
Resultater:
- 2018: 4. plass, tap i playoff mot nest sist i Eliteserien.
- 2019: Suverent seriemesterskap i OBOS-ligaen (79 p, +51 i målforskjell). Best i ligaen på XG både for og mot.
- 2020: Korona-sesong i Eliteserien; Aalesund endte sist (11 p). Mange skader og keeperutfordringer gjorde modellen sårbar, og Bohinen valgte å fratre før siste serierunde.
Han fikk ros for utviklingen av Kristoffer Strand Nilssen og Simen Bolkan Nordli, sistnevnte solgt for klubbrekord. Taktisk fleksibilitet - spesielt overgangen fra 4-3-3 til 3-4-3 - viser hvordan treneren tok lærdom av Sandefjord-perioden.
4. Sarpsborg 08 - Kort, intens seanse
På Østfold stadion overtok han et lag kjent for kontringsfotball og duellstyrke. Oppgaven var å modernisere offensiven uten å miste identiteten. Bohinen holdt fast ved 4-3-3, men med lavere relasjonelt press for å beskytte bakrommet. Resultatet var blandet:
- Poengsnitt 1,07; 12. plass i serien
- Sterk cuprekke stoppet av pandemiens avlysning
Uenighet om spillerlogistikk og økonomi før 2022-sesongen førte til en minnelig avslutning. Treneren uttalte: «Når rammebetingelsene endrer seg, må også jeg se om prosjektet fortsatt er mitt.»
5. Stabæk - Tilbake der alt startet
Som ungdomsspiller hadde Lars Bohinen sine første eliteøkter på Nadderud, og i august 2022 fikk han sjansen til å lede klubben som nettopp hadde sparket treneren midt i opprykkskampen. Han gjeninnførte 3-4-3-rammen fra Aalesund for å få maksimal uttelling av kantbackene Jon Arnar Fotland og Rasmus Eggen Vinge.
Høstsesongen 2022: 25 poeng på 12 kamper, direkte opprykk - det beste poengsnittet i klubbens historie over samme periode. Sportsdirektør Jørgen Ingebrigtsen kalte ham «den nødvendige katalysatoren». I Eliteserien 2023 har laget ligget midt på tabellen med et av seriens yngste mannskap (snittalder 23,4).
Spillestil og prinsipper
Uansett klubb står noen kjennetegn igjen:
- Formasjon: Starter ofte med 4-3-3, men justerer til 3-4-3/5-2-3 for bedre restforsvar.
- Ballbesittelse med hensikt: Omtrent 55-60 % possession er idealet, men må resultere i gjennombrudd sentralt.
- Høyt press, men styrt: Fronttreeren låser stopperne, indreløperne styrer pressfellen mot siden.
- Unge spillere: Minst to lokale U-23-spillere i hver startellever har vært et erklært mål.
- Data og analyse: Early adopter av tracking-data i OBOS-ligaen; egen analyseansvarlig i alle prosjekter.
Kontroverser og læringspunkter
«Naivt» var overskriften flere ganger i 2015 og 2020. Lars Bohinen har imidlertid brukt kritikken konstruktivt: overgangen til trebackslinje, samt forbedret defensiv dødball-struktur (fra 45 % til 72 % klarerte første ball mellom 2018 og 2019 i AaFK) viser evnen til tilpasning.
Hvordan treneren bohinen skiller seg ut
Mens mange norske Eliteserie-lag har vekslet mellom lavblokk og direkte spill, har Lars Bohinen konsekvent fremhevet ballen som beste forsvar. Det gir:
- Høy pasningssikkerhet sentralt - midtbanetrioen ligger ofte på over 90 % treff.
- Konsekvent bruk av offensive sidebacker/vingbacker for å overbelaste i mellomrom.
- Klubbøkonomi som satsingsområde: videresalg av egenutviklede spillere dekker fort driftsunderskudd.
Som han selv sier: «Vi utdanner mennesker og fotballspillere - vinner vi kamper på veien, er det bonusen som gjør hverdagen morsom.» Den helhetlige tilnærmingen gjør at supportere og eksperter fortsatt ser på Lars Bohinen som en av de mest ideologisk tydelige trenerne i norsk toppfotball.
Spillestil og styrker: Slik spilte Lars Bohinen – og slik tenker treneren Bohinen
Spilleren Lars Bohinen var alt annet enn en klassisk “ballvinner” fra 1990-tallets Premier League; han var snarere arkitekten som fikk motstanderne til å jakte skygger. Med silkemyk førsteberøring, utsøkt pasningsfot og imponerende aksjonsradius knyttet han sammen leddene både for Nottingham Forest, Blackburn, Derby og det norske landslaget. Som oftest befant han seg i den indre høyre korridoren i en 4-3-3 eller 4-4-2, hvor han dikterte rytmen med korte støttepasninger før han slo den eksepsjonelle trekkspillet: den diagonale 40-metersballen som åpnet banen.
Teknikk og førsteberøring
Få norske midtbanespillere på 90-tallet kunne dempe en 60 meters klarering med innsiden som Bohinen. Førsteberøringen gav ham tid til å løfte blikket, og han trengte sjelden mer enn to touch før den neste presise pasningen var levert. Kombinasjonen av ro og rytme gjorde at motstanderne ofte ble lokket ut av posisjon, noe som åpnet mellomrom for spissene hans.
Pasningsregister og blikk for spillet
I 1994/95-sesongen for Forest slo han i snitt 54 pasninger pr. kamp med 87 % treffprosent - høye tall til å være en offensiv midtbane den gang. Langpasningen mot Tottenham 26. desember 1994, som sendte Stan Collymore alene gjennom til 3-1-scoringen, står fortsatt som en leksjon i vekt, retning og timing.
Skudd fra distanse og dødballfot
Selv om Lars Bohinen ikke var et typisk «målpoeng-monster», leverte han signaturøyeblikk som ga gjenklang. Volleyen fra 25 meter mot Arsenal i cupen (1996) og frisparket som senket Austria Wien i UEFA-cupen (1992) illustrerer kraften og presisjonen i høyrefoten. Sesongen 1993 i Young Boys (Sveits) endte han med 8 ligamål, halvparten fra utenfor sekstenmeteren.
Arbeidskapasitet og ledertype
Å være kreativ var aldri en unnskyldning for å sluntre unna defensivt. GPS-data fantes ikke, men klubbfysiologene i Derby målte at Bohinen dekket opp mot 12,5 km per kamp - sjeldent høyt den gang. Han var en verbal drivkraft som dirigerte presshøyde og tempo, noe Egil «Drillo» Olsen kalte «limet som binder ballbesittelse og gjenvinning sammen».
Roller og rytmekontroll
• Som sentral regista i en 4-3-3 holdt han seg bak ballen og fordelte på få berøringer.
• Som indreløper i Norges landslag rykket han ofte inn i mellomrommet, posisjonerte seg mellom motstanderens pressledd og søkte stikkeren.
• I enkelte kamper for Blackburn ble han flyttet høyere som “free eight”, hvor gjennombruddspasningen og langskuddet kom til sin rett.
Nøkkelsesonger i tall
- 1992 - Young Boys: 31 kamper, 8 mål, 7 assists.
- 1994/95 - Nottingham Forest: 37 PL-kamper, 4 mål, 6 assists, 45 sjanser skapt.
- 1997 - Derby County: 27 kamper, 3 mål, 5 assists, topp 10 i ligaen på nøkkelpasninger per 90 min.
Fra spiller til trener - kontinuitet i prinsippene
Når trener Lars Bohinen står på sidelinjen i dag - enten det var med Sandefjord, Aalesund eller Stabæk - ser man de samme grunnidéene som preget ham som aktiv:
- Tempostyring gjennom ballbesittelse: Lagene hans søger å dominere gjennom sentrale triangler som speiler hans egen rolle som ballfordeler.
- Modige oppspill: Stopperne instrueres til å finne indreløper i innerlomme, på samme måte som han selv tilbød seg i mellomrommet.
- Høyt press og gjenvinning: Inspirert av egen arbeidskapasitet krever han at laget vinner ballen innen fem sekunder etter tap - et tydelig avtrykk fra hans tid under drillo-presset.
- Raske rolleomstillinger: Mens spilleren Bohinen kunne levere en 40-meters crosser, søker treneren Bohinen kollektivt å skape overtall på motsatt side med to-tre trekk.
Defensiv organisering
For å balansere sitt ballbesittende ideal velger han ofte en dyp seksersone beskyttet av to indreløpere som faller ned sekvensielt - et system han selv trivdes i som spiller. Assistent Morten Rønningen beskrev det slik i 2021: «Lars leser balanse like godt fra teknisk område som han gjorde ute på banen - han ser hullene før de oppstår.»
Ekspertuttalelser
«Han hadde en ro med ballen som smittet. Som trener viderefører han den roen til spillerne ved å gi dem tydelige relasjoner.» - Stuart Pearce, tidligere lagkamerat.
«Bohinens lag spiller motstanderen ut av posisjon i stedet for å løpe dem i senk. Det er 90-tallsmagi pakket inn i moderne struktur.» - TV-ekspert Lars Tjærnås.
Helhetlig karakteristikk
Lars Bohinen kombinerer teknisk finesse med taktisk forståelse, både som spiller og trener. På banen var han dirigenten som satte orkesteret i gang; fra benken er han nå dirigenten som skriver notene. Kontinuiteten gjør at navnet Lars Bohinen fremdeles assosieres med elegante løsninger, kloke fotballhjerner og lag som aldri mister kompasset - uansett om ballen ruller i Eliteserien eller i det engelske ligasystemet.
Meritter, statistikk, sitater og arv etter Lars Bohinen
Gjennom en karriere som spente over tre tiår rakk Lars Bohinen å samle en respektabel pokalhylle - både hjemme og ute:
- Premier League-mester 1994/95 med Blackburn Rovers (15 ligakamper den sesongen sikret medalje)
- Norgesmester (NM-cupen) 1997 med Vålerenga - matchvinner i semifinalen mot Brann
- Opprykk til Tippeligaen 1992 med Viking FK
- Opprykk til Premier League 1997/98 med Nottingham Forest (2.-plass i First Division)
- Kåret til Årets spiller i Vålerenga 1997 og i Nottingham Forest-supporternes kåring 1995/96
Konsoliderte karrieretall
Nedenfor følger samlede ligastatistikker (serie) for klubbene der midtbanedirigenten tilbrakte lengst tid. Tallene inkluderer kun offisielle seriekamper.
- Vålerenga (2 perioder, 1988-89 & 1999-2001): 112 kamper / 8 mål
- Lillestrøm SK (1989-90): 44 kamper / 5 mål
- BSC Young Boys (Sveits, 1990-92): 62 kamper / 4 mål
- Viking FK (1992-93): 44 kamper / 9 mål
- Blackburn Rovers (1993-95): 42 kamper / 4 mål
- Nottingham Forest (1995-97): 64 kamper / 11 mål
- Derby County (1997-99): 54 kamper / 3 mål
- Lyn (2003-05): 36 kamper / 3 mål
For det norske A-landslaget stoppet tallene på 49 kamper og 10 mål mellom 1989 og 1999. Han spilte også 14 U21-landskamper (2 mål).
Sitater som definerer profilen
«Han er en av få norske midtbanespillere som kan styre tempoet i Premier League med én touch.» - Egil «Drillo» Olsen
«Ballen finner ham fordi han finner rom. Det er den største kvaliteten hans.» - Kenny Dalglish, tidligere Blackburn-manager
«Fotball handler om å skape overtal og utnytte det - akkurat som sjakk, bare hurtigere.» - Lars Bohinen om egen filosofi
Langsiktig arv og innflytelse
Midtbanegeneralen fra Vadsø står igjen som et bindeledd mellom to epoker i norsk fotball. Som spiller viste han at en nordmann kunne være kreativ drivkraft også i engelsk toppdivisjon - noe som åpnet dører for senere profiler som Øyvind Leonhardsen og Morten Gamst Pedersen. I dag huskes han blant Vålerenga- og Nottingham-fans for driblingene, pasningsblikket og det legendariske langskuddet mot Tottenham i 1995.
Etter at støvlene ble lagt på hylla, tok Lars Bohinen med seg spillforståelsen til trenerbenken. Han har ledet Sandefjord Fotball, Aalesund, Sarpsborg 08 og Stabæk med en klar identitet: offensiv risiko kombinert med fokus på pasningssikre indreløpere - et ekko av ferdighetene han selv besatt. Som TV-ekspert i Discovery+ er han også blitt en tydelig stemme for utvikling av norsk balltempo og bedre baneforhold.
Ved siden av sporten har Bohinen engasjert seg i barne- og ungdomsprosjekter gjennom «Fotball for alle»-initiativet i Oslo-øst og han er mentor i NFFs trenerutdanning UEFA Pro-kurs. Slike tiltak sementerer arven hans utover rene resultater.
Anbefalte kilder og videre lesning
- Offisielle klubbarkiver: Blackburn Rovers Heritage, Nottingham Forest Stats, Vålerenga Fotball historikk
- Norges Fotballforbunds landslagsdatabase (fakta og kampreferater)
- Intervju med Bohinen i Josimar #5/2021: «Midtbane, makt og mening»
- TV2 Sporten-podcast «Fotballhode» episode 18 - dybdeprat om trenerfilosofi
- Dagbladet Magasinet 12.06.2015: portrettartikkel «Fra Vadsø til Wembley»
Disse kildene gir dypere innsikt i reisen til Lars Bohinen og dokumenterer hvorfor navnet fortsatt klinger i norske fotballører.